Om å holde de friske dyra friske
Vår husdyrhelse er i verdenstoppen. Langvarig og systematisk arbeid har også gitt oss lav forekomst av multiresistente sykdomsfremkallende bakterier. Fallhøyden er enorm dersom vi ikke er våkne og har løpende vurdering og tilstrekkelige tiltak mot de trusler som norsk husdyrhelse står overfor.
Leder sykdomskontroll og beredskap i Norsk Melkeråvare/veterinær
.jpg)
Den gode dyrehelsa i Norge er kanskje vårt aller viktigste konkurransefortrinn internasjonalt, som vi må vite og trekke frem for å ha konsumentenes tillit både hjemme og borte. Vi kan ikke ta dette for gitt, vi må jobbe kontinuerlig og aktivt for å sikre vårt store fortrinn – og Tine bør kjenne sin rolle og sitt ansvar i dette bildet.
Foto. Solveig Goplen
I Norge deles husdyrsykdommene inn etter vurdert alvorlighetsgrad i nasjonale lister, Liste 1 til 3 (se faktaboks). Sykdommer på Liste 1 omfattes normalt av de strengeste tiltakene. Liste 2-sykdommer kan håndteres tilsvarende som Liste 1. På Liste 3 er sykdommer myndighetene tar mindre ansvar for, og som de forventer at næringen i hovedsak ordner opp i selv.
Mattilsynet som styrer tiltak ved Liste 1 og 2
Ved mistanke om eller påvist sykdom på Liste 1 eller Liste 2 er det Mattilsynet som styrer tiltak og ekstern informasjon, og både bøndene og vi varemottakere må følge de vedtak som Mattilsynet fatter om vi blir berørt av utbrudd. Da er vi i «krigen», og det kan få omfattende konsekvenser også for Tine som selskap – som vi har sett i de senere år både ved funn av storfetuberkulose på en gård på Vestlandet høsten 2022 og ved flere utbrudd av fugleinfluensa i kommersielle fjørfeanlegg.
Hver dag-smittevernet
Det vi håndterer i det daglige, og som myndighetene er mindre opptatt av er Liste 3-sykdommer. Det at myndighetene ikke er så opptatt av disse sykdommene betyr ikke at dyra og dyreeierne ikke føler dem på kroppen - også i forhold til økonomisk belastning.
Tatt tak i Liste 3-sykdommer
Siden vi i melkeproduksjonen i Norge har vært så og si forskånet for sykdommene på Liste 1 og 2, har vi i motsetning til i andre land kunnet «ta tak» i sykdommene på Liste 3. Nøkkelen til å løse flere av disse, som smittsom diaré ofte forårsaket av storfeets coronavirus (BCoV) og smittsom luftveisinfeksjon ofte forårsaket av respiratorisk syncytialvirus (BRSV), er forenklet sagt å skjerpe smittevernet – at den enkelte husdyreier tar rollen som «smittevernsjef» i egen besetning på ramme alvor. Å bidra til å løfte smittevernet i husdyrholdet er ingen «motesak», det er et evig arbeid. Men får en motivert husdyreiere til å skjerpe smittevernet ser de fort at det kan være veldig lønnsomt. Vi har mange ganger sett at motivasjonsaksjoner i et geografisk område kan gi god effekt en stund, over noen år. Men det er menneskelig å slakke litt av når det går bra over tid, og samtidig kommer det nye personer inn både som husdyreiere og «fjøsvandrere», så slike aksjoner må gjentas med jevne mellomrom.
125 000 i tap per tilfelle
Både Tine-ansatte rådgivere og veterinærer og andre næringsaktører som helsetjenestene for de ulike dyrearter administrert av Animalia, deltar aktivt og løpende i å forsterke smitteverninnsatsen. Et enkelt utbrudd av smittsom hoste og/eller diaré på en gård er beregnet å påføre dyreeier et økonomisk tap på i gjennomsnitt 125 000 kroner per tilfelle. Den alvorligste smittetrusselen er og har i uminnelige tider vært kjøp av livdyr. Det er derfor mye innsats som rettes mot å motivere besetningseierne til å begrense livdyrkjøp til det absolutt nødvendigste, og stille strenge krav til helsedokumentasjon for selgerbesetninger og til de dyra de velger å kjøpe inn. Her der det fortsatt en god del forbedring å oppnå.
Varsling når uhellet er ute - Liste 3-sykdommer
.jpg)
Illustrasjonsbilde. Ved henting av melk på en gård hvor det er mistanke om utbrudd av Liste 3-sykdom opprettholdes normalt forsterkede smitteverntiltak i 3 uker.
Foto: Rasmus Lang-Ree
Siden 2016 har Tine organisert en varslingstjeneste knyttet til slike sykdomsutbrudd på gårdene. Målsettingen har vært å drive skadebegrensende innsats når uhellet er ute. Bøndene varsler Tine enten direkte eller via sin praktiserende veterinær, i dag skjer det til Medlemstelefonen Innvalg 5. Medlemssenteret kontakter så den veterinær som er på vakt i Tine, som igjen sørger for varsling ut både internt i Tine og til de eksterne relevante fjøsvandrere vi har oversikt over. Internt varsler vi transportleder for aktuell henterute og rådgivere i aktuelt området, samt gårdstankservice og sentrale fagpersoner. På henteruta for melk blir det innført forsterkede smitteverntiltak i det varslede dyreholdet, som bruk av engangsutstyr, og om det er mulig å organisere legges ruta om slik at produsenten hentes til slutt.
Smitteverntiltak ved melkehenting
Det er selvfølgelig grenser for hvor stor kostnad vi kan ta på ruteomlegging, så det viktigste er smitteverntiltakene både sjåfør og dyreeier gjennomfører knyttet til melkehenting. Dyreeier skal sørge for at melkeslangen ikke er i gulvet på melkerommet, som til enhver tid skal være renvasket. Det skal settes frem søppeldunk ved ytterdør, slik at sjåfør kan kaste overtrekkstøy mens hen står utenfor døra, og det er ekstremt viktig at det strøs ekstra godt vinterstid, så sjåførens HMS blir ivaretatt gitt at hen skal ha skoovertrekk.
Andre som varsles
Andre eksterne fjøsvandrere som varsles er slakterier, klauvskjærere, veterinærer, inseminører, servicefolk, avløsere, skadedyrfirma med flere. Ved å nå de fleste aktuelle har vi sett at det kan bety forskjellen på om ett tilfelle av sykdomsutbrudd skal bli til 2 eller 3, eller om det ukontrollert skal «vokse» helt til 40-100 husdyrhold i en kommune. Forskjellen på ytterpunktene beløper seg til millioner av kroner i kostnader. Har en god styring på hver dag-smittevernet, står en normalt også vesentlig bedre rusta mot de mer alvorlige truslene, som kan velte hele økonomien i produksjonen.
Forsterkede smitteverntiltak i 3 uker
Normalt opprettholder vi forsterkede smitteverntiltak i 3 uker ved henting av melk på en gård hvor det er mistanke om utbrudd av en slik Liste 3-sykdom. Typisk for et utbrudd av smittsom diaré forårsaket av storfeets coronavirus, er at de fleste dyrene har vært berørt og at symptomene er avtagende innen en ukes tid. Så legger vi på ytterligere 2 uker for å ta høyde for at det fortsatt kan sirkulere betydelige mengder virus i fjøset, før vi ringer bonden opp igjen og sjekker om sykdomstilfellet har «fulgt boka» og vi kan avslutte innførte tiltak. Har forløpet av sykdommen dratt ut, utvider vi tiden for tiltak og ringer opp igjen senere for ny statusgjennomgang.
Et columbi egg
Gjennom varslingsrutiner og iverksetting av tiltak er også Tine sitt ansvar bevisst for å bidra til å holde de friske dyra friske. Og som en forhenværende norsk statsminister uttrykte det på 90-tallet; Alt henger sammen med alt. Bedre dyrehelse gir mer bærekraftig melkeproduksjon, bedre dyrevelferd, lavere klimaavtrykk, bedre økonomi og bidrag til å sikre melkekvaliteten. Et slags columbi egg.
Oversikt over sykdommer på liste 1 - 3
På Liste 1 finnes blant annet sykdommer som:
Afrikansk svinepest
Fugleinfluensa (HPAI)
Blåtunge
Klassisk svinepest
Miltbrann
Munn- og klauvsjuke
Newcastlesyke
Rabies
På Liste 2 finnes blant annet sykdommer som:
Papegøyesyke
Ekinokokkose
Paratuberkulose
Salmonellainfeksjoner
Surra
Trikinoser
Tuberkulose
Kugalskap (BSE)
Bovin virusdiaré
Dyreassosiert MRSA
Mycoplasma bovis
Storferingorm
Mædi hos sau
CAE hos geit
Skrapesyke
Ondartet fotråte
På Liste 3 finnes blant annet sykdommer som:
Infeksjon m. Schmallenbergvirus
Streptococcus agalactiae (forårsaker smittsom mastitt)
Byllesyke (sau og geit)
Smittsom diaré (Vinterdysenteri)
Smittsomme luftveisinfeksjon hos storfe